Palmer Spirits

Gin´ll fix it

Fra svartedaud og pest i Europa og malaria i de Engelske kolonier til den moderne ungdomskilden – ginens rolle som helsebringende eliksir ser ikke ut til å tape seg. Nevner jeg gin for deg i dag, går kanskje tankene til en iskald gin tonic i solveggen på påskefjellet, en appetittskjerpende Negroni før middag eller en frisk og deilig Southside på uteserveringen. Men visste du at ginens og einebærets historie går hånd i hånd med farmasiens?

«Det kom et skip til Bjørgvin i 1349» sier sagnet om Jostedalsrypa. Et engelsk skip brakte pesten, Svartedauden, til landet vårt. I løpet av bare et par år tok den med seg halvparten av landets innbyggere, og la 231 av 300 norske gårder øde. På kontinentet hadde allerede pesten herjet i over to år og datidens legevitenskap var ikke i stand til å kurere et eneste sykdomstilfelle. Det nærmeste «legestanden» kom var en overbevisning om at pesten var en luftbåren sykdom, og at den eneste beskyttelsen mot smitte var å puste gjennom en pose fylt med helsebringende einebær. Denne posen ble dyttet inn i en karakteristisk maske formet som et fuglenebb, og gjennom hele kontinentet kunne man se disse pestdoktorene i sin groteske habitt.

Til tross for at det å puste gjennom et filter av einebær viste seg å være særdeles lite effektivt, var krydderets posisjon og status som mirakelkur likevel blitt sementert over hele det europeiske kontinentet. Spesielt i Nederland ble det populært å destillere maltvin krydret med einebær som kur for alt fra gikt til nyresvikt, og drikken fikk navnet Jenever (jenever – juniper – einebær, tok du den?). Jenever, eller genever som vi kaller det i dag, er stamfar til det vi nå kaller gin. Engelske soldater i Antwerpen som slåss mot Spania under 80-årskrigen (1568-1648) så nederlandske soldater drikke genever før de skulle i kamp, og på grunn av nederlendernes legendariske mot fikk genever tilnavnet Dutch Courage av britene. Ironisk nok tok det ikke lang tid etter 80-årskrigen før England, Skottland og Irland ble invadert av den nederlandske regenten William of Orange, og noe av det første han gjorde var å lovfeste britenes rett til å destillere.

The Gin Craze

De neste 100 årene var England på fylla. Mens overklassen fremdeles nøt sin importerte sherry og malagavin, var det gin (populært kalt Mothers Ruin eller Madam Geneva) som ble konsumert i Londons fattige nabolag. Et gjennomsnittlig konsum av over 10 liter gin per år, skylt ned med uante mengder øl, førte til at den engelske regjeringen mellom 1690-1750 innførte tunge skatter på destillering for å demme opp for forbruket. I 1736 ble det innført en avgift på £50, omtrent 70 000 kroner i dagens pengeverdi, for en lisens som ga rett til å selge gin. Hensikten var å gjøre det økonomisk uforsvarlig å omsette brennevin. Det ble registrert to slike lisenser. Forbruket flatet ut i 1751 som konsekvens av økte kornpriser og en bedre lovgivning for destillasjonslisenser, og i løpet av de neste 100 årene ble ginens rykte stadig bedre.

Ginpalasser og malaria

Under Dronning Victoria i det 19. århundre begynte det å dukke opp ginpalasser over hele landet. Disse var en slags krysning av apotek og overdådige victorianske puber hvor britene kunne innta helsebringende gin (sukk) innenfor sosialt korrekte rammer. For imperiets soldater ute i koloniene var disse etablissementene naturlig nok ikke like enkle å frekventere, men som seg hør og bør hadde samtlige soldater en daglig rasjon på 7 cl gin eller rom (54,6% abv – derav navy gin/navy rum), avhengig av hvor man var stasjonert. I India hadde de også en dagsrasjon av det svært bitre stoffet kinin som var ment å skulle beskytte mot bitt fra malariamygg. Kininen ble blandet ut med sukker og soda for å gjøre den mer velsmakende og resten er, som man sier, historie – gin og tonic var født. Indian tonic inneholder også i dag en liten mengde kinin, men i langt mindre konsentrasjon enn i originalen. Overdosering av kinin kan påvirke livmorsmuskulaturen hos kvinner og føre til en god del vemmelige bivirkninger. Men heldigvis er det ingenting å frykte verken av kommersielle tonic-produkter eller den nye bølgen av håndverks-tonic som for eksempel testvinneren fra Indi & Co.