Noe av det som er så fint med Norge, er at vi virkelig har fire årstider. Og alle årstidene har sine gode sider, som vi kan se frem til når året går inn i en ny fase. Etter en lang sommer med grilling, lette sommerretter og tilsvarende lett drikke i glasset, som iskald, knusktørr hvitvin, står høsten nå for døren. Da skifter fokus, både på mat og drikke. Nå vil vi gjerne ha det tungt, fyldig og komplekst: Høsten er tiden for fyldige gryteretter og dertil fyldig rødvin!
En veldig god grunn til å glede seg over høsten, er alt det gode naturens spiskammer har å by på, på denne tiden av året. Med bær- og soppsanking i skogen, norske rotgrønnsaker som beter, poteter, pastinakk og alskens andre godsaker i sesong, og jakt på diverse vilt, står de kulinariske høydepunktene i kø. For eksempel fyldige gryteretter proppfulle av smak, eller hjemmelaget rotmos med soppsaus. Er man ekstra heldig kan mosen og soppsausen få selskap av et stykke viltkjøtt, for eksempel hjort eller elg. Tyttebær hører selvfølgelig også høsten til!
Til slik herlig og fyldig høstmat hører det herlige, fyldige viner til. Smak og behag gjelder selvfølgelig både for vått og tørt, men enkelte vindruer og regioner skiller seg ut som soleklare følgesvenner til høstens innekos. For eksempel Nebbiolo-druen fra regionen Piemonte i Nordvest-Italia, som trives veldig godt sammen med for eksempel viltkjøtt. Velger man en Barolo, som lages utelukkende på Nebbiolo-druen, kan det nesten ikke slå feil. Spennet er stort, både når det gjelder smak og pris, men Barolo-vinene har noen tydelige fellestrekk. Barolo har ikke fått tilnavnet «Kongens vin» uten grunn – her snakker vi rødvin som har ekstremt god lagringsevne, mye tanniner og god dybde. Tanninene gjør at rødvinen «skjærer igjennom» fet mat, noe som er helt avgjørende på høsten. For så ærlig må vi være, høstmat betyr ofte fet mat.
Det er imidlertid ikke alle som er like glad i skarpe tanniner som skriker om oppmerksomheten. Da kan viner laget på Pinot Noir treffe bedre på smaksløkene. Druen kommer fra Burgunderdistriktet i Frankrike, men dyrkes i dag en rekke andre steder i verden: Tyskland (hvor den kalles Spätburgunder), Østerrike og Ungarn, og ikke minst i California og på New Zealand. Den gir viner som har bløte tanniner, men med en kompleks og relativt særegen smak. Druen vokser i tette klaser, noe som kan gjøre den utsatt for sykdom, og den regnes derfor som en krevende drue å dyrke. Det reflekteres i druens kallenavn. Mens Barolo-vinene som sagt går under det noe prangende navnet, «Kongens vin», kalles Pinot Noir «Druenes ballerina»; krevende å dyrke, men ekstremt lite krevende å drikke!
Pinot Noir er for øvrig en viktig bestanddel i musserende viner, som Champagne. Og bobler kan man drikke året rundt, man finner alltid en anledning – for eksempel at høsten er her!